Politikerne leker med gratisprinsippet

Budskapet runger i mediene om dagen. Og det er langt i fra overraskende for oss som jobber med dette hver dag: At regjeringens lave satsning på høyere utdanning og forskning resulterer i lavere utdanningskvalitet for nye studenter. Og dersom dagens lave finansiering av høyere utdanning fortsetter samtidig som at søkertallet øker, vil prinsippet om gratis utdanning komme til å bli grundig truet i nær fremtid.

I år var det et rekordopptak til universiteter og høgskoler i Norge. Aldri før har så mange mennesker vært under høyere utdanning her til lands. Men gleden over den voksende kunnskapstørsten slukkes fort, når man innser at finansieringen fra staten ikke rekker til. Både rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo og rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen innrømmer at dagens yrende studenter får et dårligere utdanningstilbud enn sine forgjengere.

I forrige uke tvitret jeg min frustrasjon over at høyere utdanning og forskning fremstår som nærmest usynlig i valgkampen. Med over 200.000 stemmeberettigede studenter, og mange titusner av ansatte på universiteter, høgskoler og diverse forskningsinstitutter landet rundt, ville man tro at temaet opptar og engasjerer politikerne. I stedet signaliserer de til oss at vi er uviktige, og nærmest nekter å gjøre sektoren til en valgkampsak.

Her er det særlig Arbeiderpartiet og FrP som burde få en smekk på øret. Venstre forsøker febrilsk å gjøre saken til en valgkampsak, uten å få særlig gehør hos resten av Stortinget. KrF har også prøvd seg med et par utspill. Ellen Solheim, KrF Rogalands 3. kandiadat til Stortinget tvitret til meg at KrF langt ifra har glemt studentene, og at de bare er å lese partiprogrammet deres. Problemet er at alle partiene skriver mye godt og fornuftig om høyere utdanning og forskning i programmene sine. Men ingen setter det på dagsordenen, og sektoren havner alt for fort langt nede på prioriteringslista.

Dersom høyere utdanning og forskning fortsetter å oppleve økt populæritet blant folk flest, og lav prioritet i statsbudsjettet, kan utdanningsinstitusjonene våre slite med å opprettholde gratisprinsippet i høyere utdanning. Det er nok få universitets- og høgskoleledelser, samt professorer og forskere, som vil kunne få seg til å forsake kvaliteten for å beholde gratis høyere utdanning i Norge. Dersom ikke staten øker bevilgningene til høyere utdanning, er derfor scenarioet der utdanningsinstitusjonene må ta betalt for å kunne tilby god utdanning dessverre et realistisk et.

I dag leker politikerne med vår rett til gratis utdanning. Studentenes Landsforbund ønsker en milliard i frie midler til høyere utdanning, slik at vi kan møte den store økningen av studenter og samtidig beholde det særnorske prinsippet om utdanning for alle.

I media:

-Dårligste utdanningstilbudet på lang tid

Gratisprinsippet i høyere utdanning står i fare  

Svekket tilbud til nye studenter

Arresterte studenter løslatt

Studentlederen og hans tre kollegaer i Zimbabwe er nå løslatt mot kausjon. Mennene ble arrestert da de arrangerte et møte for å diskutere saker som økende skolepengesatser og deres demokratiske agenda.

I den forbindelse ble de arrestert på bakgrunn av en lov som stadfester at det er ulovlig “å delta i samlinger med formål om å promotere offentlig vold, fredsovertredelser eller intoleranse”.

I en e-post til den norske organisasjonen Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), takker studentlederen Clever Bere alle studentene som har stått opp for ham og bidratt til å sette søkelyset på den uverdige behandlingen av organiserte studenter i Zimbabwe.

Bere forsikrer alle sine kollegaer verden over om at han og hans kollegaer vil fortsette sitt arbeid mot et demokratisk Zimbabwe, med visjonen om utdanning for alle.

Les mer om Zimbabwe National Students Union (ZINASU)
http://www.zinasu.org/ (ikke så ofte oppdatert, av åpenbare grunner)

Les mer om SAIH på http://www.saih.no

Studenter undertrykt og mishandlet

På onsdag ble 14 studenter i Zimbabwe arrestert under et møte om skolepenger. Bortimot hver eneste dag tikker det inn flere nye e-poster i innboksen min som kan rapportere om brutale overgrep mot studenter i Zimbabwe. Om jeg har regnet riktig sitter det nå rundt hundre, om ikke flere, Zimbabwere fengslet på grunn av deres engasjement for å bedre studenters hverdag.

Årsaken til at studentene blir fengslet er stort sett fordi de stiller seg kritisk til staten og organiseringen av høyere utdanning i landet. Tre fjerdedeler av studentene i landet har ikke mulighet til å betale de økende skolepengesatsene, og det står generelt dårlig til med studentvelferden. Mandag 3. august satte universitetet i Zimbabwe opp plakater som veldig enkelt beordret studentene som ikke har betalt skolepenger om å holde seg vekk fra undervisningen.

Hele det menneskelige samfunnet i Zimbabwe lider under disse sterke bruddene på ytringsfriheten. Eksklusjonen av studenter fra universitetene, og mangel på organisasjonsfrihet vil kunne føre til en enorm mangel på høyt kvalifiserte arbeidstakere i fremtiden, og dog er landets samfunnsutvikling under sterk trussel.

I land hvor demokratiet, studentene og kunnskapssatsningen trues så konsekvent som i Zimbabwe, er det viktig at den norske staten gjør tiltak og tilbyr utdanningsbistand. Derfor er det helt essensielt at staten innser at utviklingsbistand ikke bare bør gis for master- og doktorgrader, ei heller bare som en avtale mellom institusjoner, men direkte til enkeltpersonene som sitter fanget i dette nettet av strukturelle hindre for faglig og demokratisk utvikling og kompetanse.

Lamas arv

“Indre mørke, som vi kaller uvitenhet, er lidelsens opphav. Jo mer indre lys som kommer til, jo mer vil mørket vike.” Dalai Lama

Han skjønte det han også. Lama altså. Han skjønte hvordan kunnskapen sin aller viktigste oppgave er å belyse det som ellers ville ha vært gjemt bak uvitenhetens mange sannheter.

Om verden var min…

…ville jeg satset på kunnskap. Kunnskap er det som legger grunnlaget for måten vi organiserer samfunnet vårt på. Ny kunnskap fører ofte til endringer i vår væremåte, våre holdninger og vår generelle organisering. Derfor er samfunnet vårt alltid i endring.

Og hvor er det kunnskap i all hovedsak arbeides med, bearbeides, oppdages og samles? Jo, det er i høyere utdanning og forskning. Om verden var min, ville jeg satset på høyere utdanning og forskning.

Men verden er ikke min. Derfor trenger man blogger som denne. Som er opptatt av kunnskap, og av kunnskapens tilstand i verden. I denne bloggen kan du følge min kunnskapsreise gjennom Norge og resten av Europa.